Derfor tar så mange nordmenn forbrukslån selv når det virker idiotisk
Derfor tar så mange nordmenn forbrukslån selv når det virker idiotisk
Forbrukslån er en av de mest brukte og samtidig misforståtte måtene folk skaffer seg penger raskt på. Det er enkelt å få. Du trenger ikke pantsette noe. Du trenger ikke snakke med en banksjef. Og pengene kan være på konto i løpet av én dag. Likevel kommer det ofte med en tung baksmell: høy rente, gebyrer, og dårlig økonomisk kontroll.
Hva er egentlig et forbrukslån?
Enkelt forklart: et forbrukslån er et lån du tar uten å stille sikkerhet. Det betyr at banken ikke kan ta huset ditt eller bilen din hvis du ikke betaler tilbake. Men det betyr også at du må betale mer i renter, fordi banken tar høyere risiko.
Rentene på forbrukslån ligger ofte mellom 8 % og 25 %, avhengig av kredittrating, lånebeløp og nedbetalingstid. Har du god inntekt og lite gjeld fra før, kan du få bedre vilkår. Men de fleste havner et sted midt på skalaen. Og det er her folk begynner å slite, fordi rentene ikke nødvendigvis merkes før det har gått noen måneder.
Hvor mye kan man låne?
De fleste banker og finansinstitusjoner tilbyr forbrukslån fra 10 000 til 600 000 kroner. Noen få tilbyr mer. Men jo mer du låner, jo større krav stilles det til inntekten din og økonomien ellers. En tommelfingerregel som brukes, er at du ikke bør bruke mer enn 5 % av inntekten din på å betjene usikret gjeld. Likevel finnes det eksempler på folk som bruker 30 % eller mer av månedslønna på å betale renter og avdrag på slike lån.
Hvor raskt får man pengene?
Dette er faktisk noe av grunnen til at så mange velger forbrukslån. Du kan få pengene på konto samme dag, noen ganger i løpet av få timer. Det finnes egne tilbydere som spesialiserer seg på forbrukslån på dagen, og de bruker automatiserte prosesser for kredittsjekk og signering. Alt skjer digitalt.
Dette har gjort at mange bruker denne typen lån til å dekke akutte utgifter – reparasjon av bil, uventede regninger, eller rett og slett når kontoen er tom og det er for mange dager igjen til neste lønning.
Hvem tar forbrukslån?
Det er ikke nødvendigvis folk med dårlig økonomi. En gjennomgang av tall fra bankene viser at svært mange med fast jobb og middels til høy inntekt også tar slike lån. Hvorfor? Fordi det er lettvint. Man slipper å selge noe, man slipper å spørre noen om hjelp, og man får gjort det man skal. Pusse opp. Kjøpe bil. Reise.
Men det finnes også en annen gruppe: de som tar ett forbrukslån for å dekke et annet. Og da begynner det å bli farlig. For da snakker vi om refinansiering – ikke av boliglån, men av annen dyr gjeld. Og selv om det finnes produkter spesiallaget for dette, så løser det sjelden det grunnleggende problemet: at det brukes for mye penger i utgangspunktet.
Forbrukslån uten sikkerhet: Fristende men risikabelt
Når man ser et reklamebanner som sier “ forbrukslån uten sikkerhet”, kan det høres fantastisk ut. Ingen pant, ingen kausjonist, ingen spørsmål. Bare et tastetrykk. Men det er akkurat dette som gjør det risikabelt.
Mangelen på sikkerhet er det som gjør renten så høy. Samtidig gjør det terskelen for å låne penger latterlig lav. Du kan være i dyp økonomisk trøbbel og likevel få innvilget lån hos enkelte tilbydere. Det betyr at folk som egentlig burde få hjelp med budsjett og rådgivning, heller får flere tusenlapper på konto – mot en rente som spiser dem opp på sikt.
Kostnadene du ikke ser med en gang
La oss si at du tar et forbrukslån på 50 000 kroner med en rente på 17 % og nedbetalingstid på fem år. Totalkostnaden? Rundt 75 000 kroner. Det betyr at du i praksis betaler tilbake 25 000 kroner mer enn du fikk låne. Og det er uten å regne med eventuelle etableringsgebyr og termingebyrer.
Problemet er at dette ofte ikke kommuniseres tydelig. Markedsføringen spiller på det raske og enkle. Ikke det langsiktige og kostbare. Og de fleste leser ikke det med liten skrift.
Når er det faktisk lurt å ta forbrukslån?
Det finnes situasjoner der det kan forsvares. Har du en ødelagt vaskemaskin og fire unger, og ingen andre sparepenger, kan det være mer praktisk å ta et lite lån enn å leve uten. Eller hvis bilen ryker og du trenger den for å komme deg på jobb. Men da bør lånet være lite, nedbetalingstiden kort, og planen klar for hvordan det skal betales tilbake.
I noen tilfeller brukes også forbrukslån for å samle annen gjeld. Det kan gi lavere rente totalt, særlig hvis du har mange små kredittkort eller gamle mikrolån med skyhøy rente. Men det krever disiplin. For hvis du sletter gammel gjeld og så begynner å bruke kredittkortene igjen, havner du bare dypere i sumpen.
Søk forbrukslån med hodet, ikke med impulsen
Hvis du først skal søke forbrukslån, så ikke ta første og beste tilbud. Sammenlign renter. Se på de totale kostnadene. Ikke bare månedlig betaling. Og tenk på nedbetalingstiden. Et lån på 100 000 kroner over ti år ser billig ut per måned. Men du betaler mer i renter enn hvis du tar det over tre år, selv om månedsbeløpet blir høyere.
Se Denne: sammenlign billigste forbrukslån hos 24 banker ~ finanza.no
Bruk finansportaler. Les det med liten skrift. Og viktigst: ikke lån mer enn du må.
Myndighetenes tiltak og anbefalinger
For å bremse veksten i usikret gjeld, har myndighetene innført flere regler de siste årene. Blant annet:
Maks fem års nedbetalingstid på usikrede lån
Strengere krav til dokumentasjon av inntekt og gjeld
Gjeldsregisteret: banker må sjekke hvor mye annen gjeld du har
Dette har ført til at færre får lån, men det finnes fortsatt mange tilbydere som opererer i grenseland. Og markedet for forbrukslån er fremdeles enormt i Norge. Det totale volumet var på rundt 150 milliarder kroner for bare noen år siden, og mye av dette står på kontoer med rente over 15 %.
Nyttig verktøy eller økonomisk selvskading?
Forbrukslån er ikke i seg selv et onde. Det er et verktøy. Og som alle verktøy, avhenger effekten av hvordan det brukes. Låner du penger til noe du virkelig trenger, og har en konkret plan for nedbetaling – greit. Men bruker du det til å dekke over forbruk, eller verre: betale annen gjeld, da er du på tynn is.
Det som gjør forbrukslån så farlig, er at det ikke føles som ekte penger. Du klikker, pengene kommer, og så går det noen måneder før du merker konsekvensene. Og da kan det være for sent.
Så før du tenker på å låne penger uten sikkerhet: spør deg selv hvorfor du trenger det, om du virkelig har råd til det, og hva som skjer hvis renta stiger. For det eneste som er verre enn å ha dårlig råd, er å låne seg til enda dårligere råd.